Skrevet av Erik Frafjord, kiropraktor hos Raft-klinikken
Akillessenen er svært viktig for bevegelsesevnen vår når vi går og løper. Det er anslått at mennesket utviklet akillessenen for 2 millioner år siden, og at utviklingen av denne senen gjorde at mennesket kunne løpe dobbelt så fort (1). Selv om akillessenen er den sterkeste senen vi har i kroppen vår (1,2), har den også en hyppig skadefrekvens. Faktisk er akillesseneplager den hyppigste skaden som pådras av løpere (3), og mellom 5-11 % av aktive løpere utvikler slike plager (3–5). Ulike risikofaktorer for akillesseneplager har blitt identifisert, som omhandler både genetiske, medisinske og livsstilsfaktorer samt ulike gangmønstre og nedsatt styrke av leggmuskulaturen (6–8). Overbelastning i både idretts- og hverdagssammenheng kan også spille en rolle (9,10).
Akillesseneplager kan gi både smerter og hevelse i senen, og fører til nedsatt funksjon av selve senen og andre omkringliggende strukturer (11,12). Symptomene kan spenne seg fra at man har smerter ved oppstart av aktivitet, som ofte avtar når man kommer i gang med aktiviteten, til at smertene medfører reduksjon i eller helt umuliggjør treningsbelastning (13). Selv om en full akillesseneavrivning vurderes som en tilstand som ofte forekommer som en kombinasjon av mange ulike årsaker, er tidligere akillesseneplager ansett som en risikofaktor for en full akillesseneavrivning (14). Det er tidligere rapportert at 4 % av dem med akillesseneplager senere kan pådra seg en avrivning av akillessenen (15).
Det kan finnes måter å forebygge akillesseneplager på. Ettersom overbelastning kan være en årsak til akillesseneplager hos aktive personer, bør det settes opp treningsprogrammer med fornuftig progresjon i treningsbelastningen (16). Treningsprogrammene bør inkludere skadeforebyggende trening, og da særlig styrketrening, som har vist seg effektivt for å forebygge overbelastningsskader i idretten (17,18). Tidlig identifikasjon av en begynnende skade kan gi tidlig igangsettelse av relevante tiltak, som kan bidra til å forhindre utvikling av en mer behandlingskrevende akillesseneproblematikk (16). En begynnende overbelastning av idrettsutøvere, inkludert overbelastning av utøverens seneapparater, bør mistenkes tidlig hvis det plutselig ses dårligere prestasjoner på idrettsarenaen (19). En funksjonsbegrensende akillesseneplage forutgås ofte av mindre plagsomme symptomer fra akillessenen, som for eksempel morgenstivhet i senen gjennom uker til måneder, og disse symptomene ignoreres ofte hvis idrettsaktiviteten ikke begrenses nevneverdig (6,20). Det kan derfor lønne seg å være oppmerksom på egen kropp og prestasjonsnivåer i idretten.
Hvordan behandles akillesseneplager hvis de først er utviklet? Hjørnesteinen består i tilpasning av treningsbelastning og et gjenopptreningsforløp hvor det utføres styrketrening med gradvis økning av belastning over tid (16). Styrkeøvelser med tung belastning og langsomme bevegelser kan være mer fordelaktige både i forhold til smerterespons under treningen og når det gjelder utviklingen av senestyrke og -størrelse (16,21). Øvelser utført med høyere hastighet kan også gi større belastning av senevevet, og kan ha sin naturlige plass i senere faser av gjenopptreningsforløpet hvor man gjennom treningsøvelsene ønsker å etterligne belastningen i idrettsaktiviteten man skal tilbake til (16). Andre behandlingsformer som trykkbølgeterapi, laser eller bruk av tape kan ha sin plass i behandlingen av akillesseneplager hvis de gjøres i tillegg til gjenopptrening, men bør ikke stå alene som behandling av slike plager (16). Hvis ikke-operative tiltak feiler i behandlingen av akillesseneplager, kan det finnes operasjonsalternativer for å bedre plagene (22,23).
Referanser
1. Malvankar S, Khan WS. Evolution of the Achilles tendon: The athlete’s Achilles heel? Foot Edinb Scotl. desember 2011;21(4):193–7.
2. O’Brien M. The anatomy of the Achilles tendon. Foot Ankle Clin. juni 2005;10(2):225–38.
3. Kakouris N, Yener N, Fong DTP. A systematic review of running-related musculoskeletal injuries in runners. J Sport Health Sci. september 2021;10(5):513–22.
4. Lopes AD, Hespanhol Júnior LC, Yeung SS, Costa LOP. What are the main running-related musculoskeletal injuries? A Systematic Review. Sports Med Auckl NZ. 1. oktober 2012;42(10):891–905.
5. Lagas IF, Fokkema T, Verhaar JAN, Bierma-Zeinstra SMA, van Middelkoop M, de Vos RJ. Incidence of Achilles tendinopathy and associated risk factors in recreational runners: A large prospective cohort study. J Sci Med Sport. mai 2020;23(5):448–52.
6. Vlist AC van der, Breda SJ, Oei EHG, Verhaar JAN, Vos RJ de. Clinical risk factors for Achilles tendinopathy: a systematic review. Br J Sports Med. 1. november 2019;53(21):1352–61.
7. Kozlovskaia M, Vlahovich N, Ashton KJ, Hughes DC. Biomedical Risk Factors of Achilles Tendinopathy in Physically Active People: a Systematic Review. Sports Med – Open. 18. mai 2017;3(1):20.
8. Lorimer AV, Hume PA. Achilles tendon injury risk factors associated with running. Sports Med Auckl NZ. oktober 2014;44(10):1459–72.
9. Sobhani S, Dekker R, Postema K, Dijkstra PU. Epidemiology of ankle and foot overuse injuries in sports: A systematic review. Scand J Med Sci Sports. desember 2013;23(6):669–86.
10. de Jonge S, van den Berg C, de Vos RJ, van der Heide HJL, Weir A, Verhaar J a. N, mfl. Incidence of midportion Achilles tendinopathy in the general population. Br J Sports Med. oktober 2011;45(13):1026–8.
11. Tarantino D, Mottola R, Resta G, Gnasso R, Palermi S, Corrado B, mfl. Achilles Tendinopathy Pathogenesis and Management: A Narrative Review. Int J Environ Res Public Health. 30. august 2023;20(17):6681.
12. Maffulli N. Overuse tendon conditions: Time to change a confusing terminology. Arthrosc J Arthrosc Relat Surg. 1. november 1998;14(8):840–3.
13. Magnan B, Bondi M, Pierantoni S, Samaila E. The pathogenesis of Achilles tendinopathy: A systematic review. Foot Ankle Surg. 1. september 2014;20(3):154–9.
14. Xergia SA, Tsarbou C, Liveris NI, Hadjithoma Μ, Tzanetakou IP. Risk factors for Achilles tendon rupture: an updated systematic review. Phys Sportsmed. desember 2023;51(6):506–16.
15. Yasui Y, Tonogai I, Rosenbaum AJ, Shimozono Y, Kawano H, Kennedy JG. The Risk of Achilles Tendon Rupture in the Patients with Achilles Tendinopathy: Healthcare Database Analysis in the United States. BioMed Res Int. 2017;2017:7021862.
16. Silbernagel KG, Hanlon S, Sprague A. Current Clinical Concepts: Conservative Management of Achilles Tendinopathy. J Athl Train. mai 2020;55(5):438–47.
17. Lauersen JB, Bertelsen DM, Andersen LB. The effectiveness of exercise interventions to prevent sports injuries: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Br J Sports Med. juni 2014;48(11):871–7.
18. Lauersen JB, Andersen TE, Andersen LB. Strength training as superior, dose-dependent and safe prevention of acute and overuse sports injuries: a systematic review, qualitative analysis and meta-analysis. Br J Sports Med. desember 2018;52(24):1557–63.
19. Janssen I, van der Worp H, Hensing S, Zwerver J. Investigating Achilles and patellar tendinopathy prevalence in elite athletics. Res Sports Med Print. 2018;26(1):1–12.
20. Leadbetter WB. Cell-matrix response in tendon injury. Clin Sports Med. juli 1992;11(3):533–78.
21. Pavlova AV, Shim JSC, Moss R, Maclean C, Brandie D, Mitchell L, mfl. Effect of resistance exercise dose components for tendinopathy management: a systematic review with meta-analysis. Br J Sports Med. 1. oktober 2023;57(20):1327–34.
22. Barg A, Ludwig T. Surgical Strategies for the Treatment of Insertional Achilles Tendinopathy. Foot Ankle Clin. september 2019;24(3):533–59.
23. Lohrer H, David S, Nauck T. Surgical treatment for achilles tendinopathy – a systematic review. BMC Musculoskelet Disord. 10. mai 2016;17:207.
