Skrevet av Erik Frafjord, kiropraktor hos Raft-klinikken
En hjernerystelse defineres som en akutt hjerneskade av mild karakter, hvor mekanisk energi overføres til hodet fra en ytre kraft (1). Hjernerystelser opptrer ofte i forbindelse med trafikkulykker, fall og sport og ses årlig hos ca. 600 ut av 100 000 personer (2). Disse tallene indikerer at det er ca. 32 500 hjernerystelsestilfeller hvert år i Norge. Symptomene kan være mange, og kan inkludere hodepine, nakkesmerter, desorientering, oppkast, lys-/lydoverfølsomhet, humørsvingninger, problemer med syn, balanse, konsentrasjon, hukommelse eller tretthet. Symptomene går ofte over i løpet av kort tid, men det er vist at 41-44 % kan ha symptomer 6 måneder etter en hjernerystelse (3,4).
I den akutte fasen etter en hjernerystelse anbefales hvile i 1-2 døgn, og deretter en gradvis progresjon mot normalt kognitivt og fysisk belastningsnivå, mens man samtidig holder seg under et belastningsnivå som gir symptomer (5). Håndteringen av langvarige symptomer etter hjernerystelse kan være krevende for både pasienter, pårørende og behandlere, og er et område det forskes mye på. Nylig ble det utgitt en oppdatert veiledning for ikke-medikamentell behandling av voksne personer med symptomer i over 4 uker etter en hjernerystelse (6). I veiledningen anbefales det å gi grundig informasjon og rådgivning om tilstanden innenfor 4 uker etter hjernerystelsen og det bør vurderes å gi en tverrfaglig innsats fra minst to faggrupper. Behandlingen bør tilpasses individuelt til den enkelte personen med langvarige symptomer etter en hjernerystelse. I veiledningen anbefales det å vurdere følgende behandlingsalternativer:
- manuell behandling av nakke og rygg
- fysisk trening som gradvis økes i varighet og/eller intensitet
- vestibulær rehabilitering (rehabilitering av symptomer knyttet til sykdommer i balanseorganet)
- psykologisk behandling
- synstrening
Ta kontakt med kiropraktoren eller fysioterapeuten din for hjelp til håndtering av symptomer etter en hjernerystelse!
Referanser
1. Carroll LJ, Cassidy JD, Holm L, Kraus J, Coronado VG, WHO Collaborating Centre Task Force on Mild Traumatic Brain Injury. Methodological issues and research recommendations for mild traumatic brain injury: the WHO Collaborating Centre Task Force on Mild Traumatic Brain Injury. J Rehabil Med. 2004 Feb;(43 Suppl):113–25.
2. Lefevre-Dognin C, Cogné M, Perdrieau V, Granger A, Heslot C, Azouvi P. Definition and epidemiology of mild traumatic brain injury. Neurochirurgie. 2021 May;67(3):218–21.
3. Cnossen MC, van der Naalt J, Spikman JM, Nieboer D, Yue JK, Winkler EA, et al. Prediction of Persistent Post-Concussion Symptoms after Mild Traumatic Brain Injury. J Neurotrauma. 2018 Nov 15;35(22):2691–8.
4. van der Naalt J, Timmerman ME, de Koning ME, van der Horn HJ, Scheenen ME, Jacobs B, et al. Early predictors of outcome after mild traumatic brain injury (UPFRONT): an observational cohort study. Lancet Neurol. 2017 Jul;16(7):532–40.
5. McCrory P, Meeuwisse W, Dvořák J, Aubry M, Bailes J, Broglio S, et al. Consensus statement on concussion in sport-the 5th international conference on concussion in sport held in Berlin, October 2016. Br J Sports Med. 2017 Jun;51(11):838–47.
6. Rytter HM, Graff HJ, Henriksen HK, Aaen N, Hartvigsen J, Hoegh M, et al. Nonpharmacological Treatment of Persistent Postconcussion Symptoms in Adults: A Systematic Review and Meta-analysis and Guideline Recommendation. JAMA Netw Open. 2021 Nov 1;4(11):e2132221.
