Hva er en skiveprolaps og en skivebukning, og gjør disse alltid vondt?

Skrevet av Erik Frafjord, kiropraktor hos Raft-klinikken.

Et ryggvirvelkompleks består av to ryggvirvler med en mellomliggende mellomvirvelskive. Enkelt forklart er mellomvirvelskiven bygget opp av en sentral geléaktig kjerne som er støttet opp gjennom flere lag av ytre vegger som går i sirkel rundt kjernen. I så måte kan man sammenligne oppbygningen av en mellomvirvelskive med en tverrskåret løk. En skiveprolaps kan defineres som en forskyvning av vevet i mellomvirvelskiven (og noen ganger annet vev i ryggvirvelkomplekset) ut over knokkelkanten til den underliggende ryggvirvelen, og i et avgrenset område som utgjør maksimalt 25 % av omkretsen til mellomvirvelskiven. En bukning av mellomvirvelskiven defineres som en «utbuling» svarende til over 25 % av mellomvirvelskivens omkrets (1). En skiveprolaps kan ha større risiko for å medføre smerter, blant annet fordi den kan være forbundet med større forskyvning bakover mot nærliggende nerver og disse forandringene kan medføre en større inflammatorisk prosess (2). Bilde 1 viser ulike typer av mellomvirvelskiveforandringer.

Bilde 1: fra venstre vises henholdsvis en normal mellomvirvelskive, deretter to ulike typer skivebukning og tre ulike typer skiveprolaps (3)

Korsryggsmerter oppstår en eller annen gang i løpet av livet hos så mange som 50-80 % av oss (4,5). Hvis man utreder korsryggsmerter grundig, kan man faktisk ikke med sikkerhet angi en spesifikk struktur som årsaken til smertene i 85-90 % av tilfellene (6,7). Hvis man utfører bildediagnostikk i form av MR på personer uten korsryggsmerter, oppdager man faktisk en skiveprolaps i korsryggen hos ca. 1/3 av alle personer som ikke har vondt i ryggen, og forekomsten av skivebukning hos personer uten ryggsmerter øker i takt med alderen – helt opp til 84 % av 80-åringer uten vondt i ryggen har skivebukning på MR! (8) Likevel finnes andre studier som ser en høyere forekomst av disse MR-funnene hos personer med vondt i korsryggen sammenlignet med dem uten ryggsmerter, og forfatterne av disse studiene konkluderer at det er en assosiasjon mellom skiveprolaps, skivebukning og korsryggsmerter (6,9). En skiveprolaps forekommer hyppigst hos personer mellom 30-50 år, og dobbelt så ofte hos menn som hos kvinner. I ca. 95 % av tilfellene påvirkes de to nederste mellomvirvelskivene i korsryggen (10). Lokalisasjonen og størrelsen av en skiveprolaps kan ha betydning for symptomer og prognose (11–13). Nerver som utgår fra korsryggen og går ned til beinet kan være utsatt fra trykk fra en skiveprolaps, som kan medføre isjiassmerter. Hvis nervene til beinet er påvirket, er smertene i setepartiet og/eller i beinet ofte verre enn selve ryggsmertene (14).

Ved mistanke om en skiveprolaps som gir symptomer, er det viktig med en grundig undersøkelse. Funksjonen av nervene som utgår fra korsryggen og går ned til beinene bør evalueres. Da vurderes hvordan nervene reagerer på ulike strekkmanøvere, og i beinene sjekkes kraftforholdene i muskulaturen, følesansen og om det finnes bortfall av reflekser (6,15). Funnene i undersøkelsen kan være avgjørende for videre håndtering av plagene. Normalt regner man skiveprolaps, med eller uten påvirkning av nerver, som en tilstand med en god prognose og hvor de færreste får behov for operasjon. Operasjon kan tilby hurtigere lindring av smerter i beinet sammenlignet med en ikke-kirurgisk håndtering, men over tid utviskes disse fordelene med operasjon og man ser samme gode resultater ved ikke-kirurgisk håndtering ett år etter debut av smertene (16). Derfor anbefales kirurgi kun hvis man ikke kommer i mål med andre relevante tiltak (15), eller ved alvorlig trykk mot nervene i korsryggen (17,18). Ikke-kirurgisk håndtering kan bestå av flere elementer, men ofte en kombinasjon av rådgivning, pasientutdannelse, trening, manuell behandling og medisinske tiltak (15,16,18,19).

Referanseliste

1.            Fardon DF, Williams AL, Dohring EJ, Murtagh FR, Gabriel Rothman SL, Sze GK. Lumbar disc nomenclature: version 2.0: Recommendations of the combined task forces of the North American Spine Society, the American Society of Spine Radiology and the American Society of Neuroradiology. Spine J Off J North Am Spine Soc. 1. november 2014;14(11):2525–45.

2.            Cunha C, Silva AJ, Pereira P, Vaz R, Gonçalves RM, Barbosa MA. The inflammatory response in the regression of lumbar disc herniation. Arthritis Res Ther. 6. november 2018;20(1):251.

3.            Sletten S. Lumbal skiveprolaps – Del 1: Hva er prolaps? [Internett]. Manuellterapeuten. 2020 [sitert 1. oktober 2023]. Tilgjengelig på: https://manuellterapeuten.net/2020/09/22/lumbal-skiveprolaps-del-1-hva-er-prolaps/

4.            Volinn E. The epidemiology of low back pain in the rest of the world. A review of surveys in low- and middle-income countries. Spine. 1. august 1997;22(15):1747–54.

5.            Rubin DI. Epidemiology and risk factors for spine pain. Neurol Clin. mai 2007;25(2):353–71.

6.            Hartvigsen J, Hancock MJ, Kongsted A, Louw Q, Ferreira ML, Genevay S, mfl. What low back pain is and why we need to pay attention. Lancet Lond Engl. 9. juni 2018;391(10137):2356–67.

7.            O’Sullivan P. It’s time for change with the management of non-specific chronic low back pain. Br J Sports Med. mars 2012;46(4):224–7.

8.            Brinjikji W, Luetmer PH, Comstock B, Bresnahan BW, Chen LE, Deyo RA, mfl. Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations. AJNR Am J Neuroradiol. april 2015;36(4):811–6.

9.            Brinjikji W, Diehn FE, Jarvik JG, Carr CM, Kallmes DF, Murad MH, mfl. MRI Findings of Disc Degeneration are More Prevalent in Adults with Low Back Pain than in Asymptomatic Controls: A Systematic Review and Meta-Analysis. AJNR Am J Neuroradiol. desember 2015;36(12):2394–9.

10.         Jordan J, Konstantinou K, O’Dowd J. Herniated lumbar disc. BMJ Clin Evid. 26. mars 2009;2009:1118.

11.         Mysliwiec LW, Cholewicki J, Winkelpleck MD, Eis GP. MSU Classification for herniated lumbar discs on MRI: toward developing objective criteria for surgical selection. Eur Spine J. juli 2010;19(7):1087–93.

12.         Khan JM, McKinney D, Basques BA, Louie PK, Carroll D, Paul J, mfl. Clinical Presentation and Outcomes of Patients With a Lumbar Far Lateral Herniated Nucleus Pulposus as Compared to Those With a Central or Paracentral Herniation. Glob Spine J. august 2019;9(5):480–6.

13.         Erly WK, Munoz D, Beaton R. Can MRI signal characteristics of lumbar disk herniations predict disk regression? J Comput Assist Tomogr. 2006;30(3):486–9.

14.         Koes BW, van Tulder MW, Peul WC. Diagnosis and treatment of sciatica. BMJ. 23. juni 2007;334(7607):1313–7.

15.         Khorami AK, Oliveira CB, Maher CG, Bindels PJE, Machado GC, Pinto RZ, mfl. Recommendations for Diagnosis and Treatment of Lumbosacral Radicular Pain: A Systematic Review of Clinical Practice Guidelines. J Clin Med. 3. juni 2021;10(11):2482.

16.         Liu C, Ferreira GE, Shaheed CA, Chen Q, Harris IA, Bailey CS, mfl. Surgical versus non-surgical treatment for sciatica: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ. 19. april 2023;381:e070730.

17.         Kapetanakis S, Chaniotakis C, Kazakos C, Papathanasiou JV. Cauda Equina Syndrome Due to Lumbar Disc Herniation: a Review of Literature. Folia Med (Plovdiv). 20. desember 2017;59(4):377–86.

18.         Stochkendahl MJ, Kjaer P, Hartvigsen J, Kongsted A, Aaboe J, Andersen M, mfl. National Clinical Guidelines for non-surgical treatment of patients with recent onset low back pain or lumbar radiculopathy. Eur Spine J. 1. januar 2018;27(1):60–75.

19.         Bernstein IA, Malik Q, Carville S, Ward S. Low back pain and sciatica: summary of NICE guidance. BMJ. 6. januar 2017;356:i6748.

Skroll til toppen