Skrevet av Erik Frafjord, kiropraktor hos Raft-klinikken
Smerter fra senekomplekset på yttersiden av albuen kalles i dagligtalen ofte for tennisalbue, musearm eller senebetennelse i albuen. På fagspråket kalles tilstanden for lateral epikondylitt (LE). LE er den hyppigste årsaken til albueplager, og ses årlig hos 1-3 % av befolkningen (1,2). Tilstanden opptrer oftest i 40-60-årsalderen (2), litt hyppigere hos kvinner (2,3) og med økt forekomst hos dem med høy underarmsbelastning. Hos tennisspillere er det vist at LE er tilstede hos 14 % av utøverne (4), men at så mange som 35-51 % av tennisspillere får plagen i løpet av karrieren (5). Arbeidstakere med stor fysisk arbeidsbelastning og arbeidsoppgaver som involverer mye underarmsrotasjon har også økt risiko for LE (2,6,7). Derimot foreligger ikke bevis for at PC-bruk er en risikofaktor for disse albueplagene, heller ikke hos arbeidere med mye bruk av tastatur eller datamus (8).
Normalt regnes prognosen ved LE som god, men tidkrevende. Ca. 80 % av alle med LE blir spontant bedre i løpet av ett år (9). Flere behandlingsalternativer kan gi hurtigere lindring og redusere risiko for tilbakefall. I dag brukes ofte endringer i aktivitetsnivået, gjerne kombinert med et kontrollert og gradvis belastningsøkende treningsprogram (10–13). Andre mulig effektfulle alternativer inkluderer antiinflammatoriske legemidler (14), trykkbølgebehandling (15,16) og tørrnåling (17). Kortisoninjeksjon kan gi smertelindring på kort sikt (11,18), men kan faktisk forverre prognosen på sikt (11,18,19). Operasjon kan i noen tilfeller være aktuelt (20,21).
Men hva med dem som ikke blir bedre av de nevnte behandlingsalternativene? Kanskje ligger nøkkelen til bedring i å vurdere problemet ut fra et mye større perspektiv? For visste du at LE er relatert til den generelle helseprofilen? Både røyking (3), overvekt (22), diabetes (23), risiko for hjerte-/karsykdom (24) og psykologiske faktorer som bekymring/katastrofetanker (25) øker nemlig risikoen for LE. Det er i dag godt dokumentert at livsstilsfaktorer øker risikoen for senebetennelser også andre steder i kroppen (26–29). Derfor er det foreslått at det bør være økt fokus på å utbedre usunne livsstilsfaktorer ved håndtering av senebetennelser (30). Når vi vet at dårligere helseprofil øker risikoen for LE og andre senebetennelser, og at de samme livsstilsfaktorene i tillegg har negativ innflytelse på smerteoppfattelse (31), restitusjonen og helingen av senevev (29,32), kan det tenkes at det ligger et ytterligere potensial for bedring av LE-plager ved bedring av den generelle helseprofilen. Derfor kan det faktisk være nyttig å trene hele kroppen hvis du har tennisalbue!
Referanseliste:
1. Sanders TL, Maradit Kremers H, Bryan AJ, Ransom JE, Smith J, Morrey BF. The epidemiology and health care burden of tennis elbow: a population-based study. Am J Sports Med. 2015 May;43(5):1066–71.
2. Shiri R, Viikari-Juntura E. Lateral and medial epicondylitis: role of occupational factors. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2011 Feb;25(1):43–57.
3. Sayampanathan AA, Basha M, Mitra AK. Risk factors of lateral epicondylitis: A meta-analysis. Surg J R Coll Surg Edinb Irel. 2020 Apr;18(2):122–8.
4. Gruchow HW, Pelletier D. An epidemiologic study of tennis elbow. Incidence, recurrence, and effectiveness of prevention strategies. Am J Sports Med. 1979 Aug;7(4):234–8.
5. Abrams GD, Renstrom PA, Safran MR. Epidemiology of musculoskeletal injury in the tennis player. Br J Sports Med. 2012 Jun 1;46(7):492–8.
6. Bretschneider SF, Los FS, Eygendaal D, Kuijer PPFM, van der Molen HF. Work-relatedness of lateral epicondylitis: Systematic review including meta-analysis and GRADE work-relatedness of lateral epicondylitis. Am J Ind Med. 2022 Jan;65(1):41–50.
7. Descatha A, Albo F, Leclerc A, Carton M, Godeau D, Roquelaure Y, et al. Lateral Epicondylitis and Physical Exposure at Work? A Review of Prospective Studies and Meta-Analysis. Arthritis Care Res. 2016 Nov;68(11):1681–7.
8. Waersted M, Hanvold TN, Veiersted KB. Computer work and musculoskeletal disorders of the neck and upper extremity: a systematic review. BMC Musculoskelet Disord. 2010 Apr 29;11:79.
9. Buchanan BK, Varacallo M. Tennis Elbow [Internet]. StatPearls [Internet]. StatPearls Publishing; 2022 [cited 2022 Oct 9]. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK431092/
10. Cardoso TB, Pizzari T, Kinsella R, Hope D, Cook JL. Current trends in tendinopathy management. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2019 Feb;33(1):122–40.
11. Ahmed AF, Rayyan R, Zikria BA, Salameh M. Lateral epicondylitis of the elbow: an up-to-date review of management. Eur J Orthop Surg Traumatol Orthop Traumatol. 2022 Jan 15;
12. Urits I, Markel M, Choi P, Vij N, Tran A, An D, et al. Minimally invasive treatment of lateral epicondylitis. Best Pract Res Clin Anaesthesiol. 2020 Sep;34(3):583–602.
13. Duncan J, Duncan R, Bansal S, Davenport D, Hacker A. Lateral epicondylitis: the condition and current management strategies. Br J Hosp Med Lond Engl 2005. 2019 Nov 2;80(11):647–51.
14. Pattanittum P, Turner T, Green S, Buchbinder R. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) for treating lateral elbow pain in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2013 May 31;(5):CD003686.
15. Zheng C, Zeng D, Chen J, Liu S, Li J, Ruan Z, et al. Effectiveness of extracorporeal shock wave therapy in patients with tennis elbow: A meta-analysis of randomized controlled trials. Medicine (Baltimore). 2020 Jul 24;99(30):e21189.
16. Yoon SY, Kim YW, Shin IS, Moon HI, Lee SC. Does the Type of Extracorporeal Shock Therapy Influence Treatment Effectiveness in Lateral Epicondylitis? A Systematic Review and Meta-analysis. Clin Orthop. 2020 Oct;478(10):2324–39.
17. Navarro-Santana MJ, Sanchez-Infante J, Gómez-Chiguano GF, Cleland JA, López-de-Uralde-Villanueva I, Fernández-de-Las-Peñas C, et al. Effects of trigger point dry needling on lateral epicondylalgia of musculoskeletal origin: a systematic review and meta-analysis. Clin Rehabil. 2020 Nov;34(11):1327–40.
18. Olaussen M, Holmedal O, Lindbaek M, Brage S, Solvang H. Treating lateral epicondylitis with corticosteroid injections or non-electrotherapeutical physiotherapy: a systematic review. BMJ Open. 2013 Oct 29;3(10):e003564.
19. Coombes BK, Bisset L, Brooks P, Khan A, Vicenzino B. Effect of corticosteroid injection, physiotherapy, or both on clinical outcomes in patients with unilateral lateral epicondylalgia: a randomized controlled trial. JAMA. 2013 Feb 6;309(5):461–9.
20. Herald J, Ashraf M, Sundar MS, Rajan DV. Lateral Epicondylitis-Narrative Review on Surgical Options for Recalcitrant Cases. Indian J Orthop. 2021 Apr;55(2):318–24.
21. Wang W, Chen J, Lou J, Shentu G, Xu G. Comparison of arthroscopic debridement and open debridement in the management of lateral epicondylitis: A systematic review and meta-analysis. Medicine (Baltimore). 2019 Nov;98(44):e17668.
22. Shiri R, Viikari-Juntura E, Varonen H, Heliövaara M. Prevalence and determinants of lateral and medial epicondylitis: a population study. Am J Epidemiol. 2006 Dec 1;164(11):1065–74.
23. Otoshi K, Takegami M, Sekiguchi M, Onishi Y, Yamazaki S, Otani K, et al. Chronic hyperglycemia increases the risk of lateral epicondylitis: the Locomotive Syndrome and Health Outcome in Aizu Cohort Study (LOHAS). SpringerPlus. 2015;4:407.
24. Hegmann KT, Thiese MS, Kapellusch J, Merryweather A, Bao S, Silverstein B, et al. Association between Epicondylitis and Cardiovascular Risk Factors in Pooled Occupational Cohorts. BMC Musculoskelet Disord. 2017 May 30;18(1):227.
25. Mallows A, Debenham J, Walker T, Littlewood C. Association of psychological variables and outcome in tendinopathy: a systematic review. Br J Sports Med. 2017 May;51(9):743–8.
26. Franceschi F, Papalia R, Paciotti M, Franceschetti E, Di Martino A, Maffulli N, et al. Obesity as a risk factor for tendinopathy: a systematic review. Int J Endocrinol. 2014;2014:670262.
27. Ranger TA, Wong AMY, Cook JL, Gaida JE. Is there an association between tendinopathy and diabetes mellitus? A systematic review with meta-analysis. Br J Sports Med. 2016 Aug;50(16):982–9.
28. Tilley BJ, Cook JL, Docking SI, Gaida JE. Is higher serum cholesterol associated with altered tendon structure or tendon pain? A systematic review. Br J Sports Med. 2015 Dec;49(23):1504–9.
29. Scott A, Zwerver J, Grewal N, de Sa A, Alktebi T, Granville DJ, et al. Lipids, adiposity and tendinopathy: is there a mechanistic link? Critical review. Br J Sports Med. 2015 Aug;49(15):984–8.
30. Wonders J. Lifestyle Factors as Risk Factors and Treatment Options in Tendinopathy. Arch Med. 2021;5.
31. van Hecke O, Torrance N, Smith BH. Chronic pain epidemiology – where do lifestyle factors fit in? Br J Pain. 2013 Nov;7(4):209–17.
32. Loiacono C, Palermi S, Massa B, Belviso I, Romano V, Gregorio AD, et al. Tendinopathy: Pathophysiology, Therapeutic Options, and Role of Nutraceutics. A Narrative Literature Review. Med Kaunas Lith. 2019 Aug 7;55(8):E447.
