Nei, en fysisk aktiv jobb kan dessverre ikke erstatte trening på fritiden

Skrevet av kiropraktor Erik Frafjord hos Raft-klinikken

Det hersker liten tvil om at fysisk aktivitet i fritiden er sunt for helsen vår. Hvorfor er det slik at en fysisk aktiv jobb kan ha negative konsekvenser for helsen?

Flere studier viser eksistens av et såkalt fysisk aktivitetsparadoks, hvor fysisk aktivitet i fritiden har helsefremmende effekter, mens en fysisk aktiv jobb er forbundet med økt risiko for hjerte-/karsykdommer og tidlig død (1–4). Det er foreslått ulike årsaker til aktivitetsparadokset. På det svenske arbeidsmarkedet er det sett at andelen arbeidere med en fysisk form som ble definert som helseskadelig, økte fra 26 % til 46 % fra 1995 til 2017 (5). Det spekuleres derfor i om for dårlig kondisjon hos en del arbeidstakere, sett i forhold til yrkets krav, kan forklare noen av de negative helseeffektene som kan forekomme ved en fysisk aktiv jobb (6). Videre vil aktiviteten i arbeidssammenheng ofte foregå på lav intensitet, den foregår lenge om gangen, kan være repetitiv, det er ikke tilrettelagt for restitusjon, det er manglende selvbestemmelse over oppgaver, stress og ytre rammer, og alle disse årsakene kan bidra til økninger i blant annet 24-timers hjertefrekvens, blodtrykk og inflammasjon (7). I motsetning til dette ses det at fysisk aktivitet i fritiden foregår med variasjoner mellom lav og høy intensitet, og ofte med varighet mellom 30-90 minutter (8). Treningsbelastningen i fritiden er som regel selvvalgt, hvor det kan tas høyde for dagsform og gis rom for tilstrekkelig restitusjon, og følger på denne måten ofte generelle treningsprinsipper for å sikre at kroppen gradvis tilpasser seg belastningskravene den utsettes for (9,10).

Hva kan man gjøre for å redusere eventuelle negative helseeffekter av en fysisk aktiv jobb? Jo, da kan man trene i fritiden! Trening i fritiden kan utligne negative helseeffekter som en fysisk aktiv jobb kan medføre. Blant dem med mye fysisk aktivitet på jobb som samtidig trener i fritiden, ses færre langtidssykemeldinger (11), lavere risiko for hjerte-/karsykdom og lavere risiko for tidlig død (1). Størst forebyggende effekt ble sett for dem som utførte lett eller intensiv fysisk aktivitet i 2-4 timer ukentlig, eller lett fysisk aktivitet i over 4 timer ukentlig (1). Det er vist at utførelse av et tilpasset treningsprogram kan forbedre helsen til arbeidstakere (12). Nylig er det utviklet et verktøy som lager et forskningsbasert, individuelt treningsprogram tilpasset arbeidsdagen din. Bruken av verktøyet er helt gratis. Tilbudet kalles «Smart mosjon», og er tilgjengelig via www.helsenorge.no (13).

Referanseliste

1. Holtermann A, Schnohr P, Nordestgaard BG, Marott JL. The physical activity paradox in cardiovascular disease and all-cause mortality: the contemporary Copenhagen General Population Study with 104 046 adults. Eur Heart J. 14. april 2021;42(15):1499–511.
2. Cillekens B, Lang M, van Mechelen W, Verhagen E, Huysmans MA, Holtermann A, mfl. How does occupational physical activity influence health? An umbrella review of 23 health outcomes across 158 observational studies. Br J Sports Med. desember 2020;54(24):1474–81.
3. Bonekamp NE, Visseren FLJ, Ruigrok Y, Cramer MJM, de Borst GJ, May AM, mfl. Leisure-time and occupational physical activity and health outcomes in cardiovascular disease. Heart Br Card Soc. 12. april 2023;109(9):686–94.
4. Johansson MS, Holtermann A, Marott JL, Prescott E, Schnohr P, Korshøj M, mfl. The physical activity health paradox and risk factors for cardiovascular disease: A cross-sectional compositional data analysis in the Copenhagen City Heart Study. PLOS ONE. 21. april 2022;17(4):e0267427.
5. Ekblom-Bak E, Ekblom Ö, Andersson G, Wallin P, Söderling J, Hemmingsson E, mfl. Decline in cardiorespiratory fitness in the Swedish working force between 1995 and 2017. Scand J Med Sci Sports. februar 2019;29(2):232–9.
6. Ekblom-Bak E, Ekblom B, Paulsson S, Wallin P, Väisänen D. Revisiting the physical activity paradox: the role of cardiorespiratory fitness in workers with high aerobic demands. Scand J Public Health. 2. februar 2023;14034948221151136.
7. Holtermann A, Krause N, Beek AJ van der, Straker L. The physical activity paradox: six reasons why occupational physical activity (OPA) does not confer the cardiovascular health benefits that leisure time physical activity does. Br J Sports Med. 1. februar 2018;52(3):149–50.
8. Janssen TI, Voelcker-Rehage C. Leisure-time physical activity, occupational physical activity and the physical activity paradox in healthcare workers: A systematic overview of the literature. Int J Nurs Stud. 1. mai 2023;141:104470.
9. Borresen J, Lambert MI. The quantification of training load, the training response and the effect on performance. Sports Med Auckl NZ. 2009;39(9):779–95.
10. Impellizzeri FM, Marcora SM, Coutts AJ. Internal and External Training Load: 15 Years On. Int J Sports Physiol Perform. 1. februar 2019;14(2):270–3.
11. Holtermann A, Hansen JV, Burr H, Søgaard K, Sjøgaard G. The health paradox of occupational and leisure-time physical activity. Br J Sports Med. mars 2012;46(4):291–5.
12. Dalager T, Faber A, Holtermann A, Sjøgaard G, Søgaard K. Intelligent Motion [Internett]. 2019 [sitert 3. juli 2023]. Tilgjengelig på: https://findresearcher.sdu.dk/ws/portalfiles/portal/178418893/IntelligentMotionDK_Smart_MosjonNO.pdf
13. Smart mosjon i arbeidslivet [Internett]. 2021 [sitert 3. juli 2023]. Tilgjengelig på: https://www.helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/smart-mosjon/