Skrevet av Erik Frafjord, kiropraktor ved Raft-klinikken.
Muskelskader er svært vanlige skader som forekommer både blant idrettsutøvere og i den generelle befolkningen. Muskelskader utgjør faktisk omkring halvparten av alle idrettsskader (1,2). En muskelskade kan skyldes blødning eller rift som følge av en ytre kraftpåvirkning direkte inn i muskulaturen (for eksempel en «lårhøne») eller ved avrivning av muskelfibre (3). En slik avrivning kalles en muskelstrekk, og kan forekomme både som følge av overstrekk av muskel-/senefibre eller som følge av en kraftig muskelsammentrekning, da ofte fra en utstrukket muskelposisjon (4). Et klassisk eksempel på sistnevnte er en skade i baklåret i forbindelse med en maksimal sprint.
Det finnes flere risikofaktorer for å pådra seg en muskelstrekk. Tidligere muskelskade er en av de største risikofaktorene for å pådra seg en ny skade (5,6). Noen muskler er dessuten mer utsatte for strekkskader enn andre muskler, basert på musklenes anatomiske forløp. Dette gjelder spesielt for en muskel på fremsiden av låret, hamstringmuskulaturen på baksiden av låret og en del av den store, bakre leggmuskelen (2). Felles for disse musklene er at de har et anatomisk forløp som går over to ledd, som vil si at de førstnevnte musklene virker over både hofte- og kneleddet, mens den store leggmuskelen virker over både kne- og ankelleddet. Muskelen kan da bli strukket ut til en lengre muskelposisjon via begge endene av muskelen, og kan derfor være utsatt for større skaderisiko fra sin lengste posisjon. Høyere alder, muskulære ubalanser og nedsatt styrke og fleksibilitet i musklene er andre risikofaktorer for å pådra seg en strekkskade (7–13).
Når en tidligere muskelskade regnes som den største risikofaktoren for å pådra seg en strekkskade, kan det være verdt å investere tid på å forebygge sin første strekkskade. Treningsprogrammer som adresserer kjente risikofaktorer har vist seg å forebygge muskelskader (14–16). For forebyggelse av hamstringskader kan det være ekstra gunstig å inkludere styrkeøvelsen som kalles for Nordic hamstring, da inklusjon av denne i treningsprogrammet har vist seg å halvere antallet av slike skader (17).
Har man først pådratt seg en strekkskade, må den rehabiliteres ordentlig for å redusere risikoen for tilbakefall og nye skader. En rehabiliteringsperiode inneholder faser hvor man gjenvinner bevegelsesutslaget sitt og gjenvinner muskelstyrke, -hurtighet og -utholdenhet. En muskelskade har oftest god prognose, men hvor lang tid det tar avhenger av plasseringen av strekkskaden og hvor mange muskel-/senefibre som er avrevet (4,18). Det tar kortest tid å komme seg ved små skader som er plassert i muskelvevet, og lengre tid ved større skader eller skader som involverer selve senen (19,20). Kirurgi er forbeholdt større og kompliserte muskel-/seneskader (3).
Oppsummert kan man si at muskler som ikke er sterke nok til å tåle belastningen de utsettes for, er mer utsatt for skade. Etter en strekkskade er målrettet styrketrening avgjørende for at muskelen skal tåle den belastningen den utsettes for i aktivitet. Regelmessig styrketrening er det mest effektive tiltaket for å redusere risikoen for muskelskader.
Referanseliste
1. Chan O, Del Buono A, Best TM, Maffulli N. Acute muscle strain injuries: a proposed new classification system. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. november 2012;20(11):2356–62.
2. Ekstrand J, Hägglund M, Waldén M. Injury incidence and injury patterns in professional football: the UEFA injury study. British Journal of Sports Medicine. 1. juni 2011;45(7):553–8.
3. SantAnna JPC, Pedrinelli A, Hernandez AJ, Fernandes TL. Muscle Injury: Pathophysiology, Diagnosis, and Treatment. Rev Bras Ortop (Sao Paulo). 20. januar 2022;57(1):1–13.
4. Askling CM, Malliaropoulos N, Karlsson J. High-speed running type or stretching-type of hamstring injuries makes a difference to treatment and prognosis. Br J Sports Med. 1. februar 2012;46(2):86–7.
5. Green B, Bourne MN, Dyk N van, Pizzari T. Recalibrating the risk of hamstring strain injury (HSI): A 2020 systematic review and meta-analysis of risk factors for index and recurrent hamstring strain injury in sport. Br J Sports Med. 1. september 2020;54(18):1081–8.
6. Pietsch S, Pizzari T. Risk Factors for Quadriceps Muscle Strain Injuries in Sport: A Systematic Review. J Orthop Sports Phys Ther. juni 2022;52(6):389–400.
7. Freckleton G, Pizzari T. Risk factors for hamstring muscle strain injury in sport: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med. 1. april 2013;47(6):351–8.
8. Hägglund M, Waldén M, Ekstrand J. Risk factors for lower extremity muscle injury in professional soccer: the UEFA Injury Study. Am J Sports Med. februar 2013;41(2):327–35.
9. Henderson G, Barnes CA, Portas MD. Factors associated with increased propensity for hamstring injury in English Premier League soccer players. J Sci Med Sport. juli 2010;13(4):397–402.
10. Mizutani Y, Taketomi S, Kawaguchi K, Takei S, Yamagami R, Kono K, mfl. Risk factors for hamstring strain injury in male college American football players -a preliminary prospective cohort study-. BMC Musculoskeletal Disorders. 2. juni 2023;24(1):448.
11. Farrell SG, Hatem M, Bharam S. Acute Adductor Muscle Injury: A Systematic Review on Diagnostic Imaging, Treatment, and Prevention. Am J Sports Med. november 2023;51(13):3591–603.
12. Whittaker JL, Small C, Maffey L, Emery CA. Risk factors for groin injury in sport: an updated systematic review. Br J Sports Med. juni 2015;49(12):803–9.
13. Kloskowska P, Morrissey D, Small C, Malliaras P, Barton C. Movement Patterns and Muscular Function Before and After Onset of Sports-Related Groin Pain: A Systematic Review with Meta-analysis. Sports Med. 2016;46(12):1847–67.
14. Lauersen JB, Bertelsen DM, Andersen LB. The effectiveness of exercise interventions to prevent sports injuries: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Br J Sports Med. juni 2014;48(11):871–7.
15. Lauersen JB, Andersen TE, Andersen LB. Strength training as superior, dose-dependent and safe prevention of acute and overuse sports injuries: a systematic review, qualitative analysis and meta-analysis. Br J Sports Med. desember 2018;52(24):1557–63.
16. Rudisill SS, Varady NH, Kucharik MP, Eberlin CT, Martin SD. Evidence-Based Hamstring Injury Prevention and Risk Factor Management: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Am J Sports Med. 1. juni 2023;51(7):1927–42.
17. van Dyk N, Behan FP, Whiteley R. Including the Nordic hamstring exercise in injury prevention programmes halves the rate of hamstring injuries: a systematic review and meta-analysis of 8459 athletes. Br J Sports Med. november 2019;53(21):1362–70.
18. Allahabadi S, Salazar LM, Obioha OA, Fenn TW, Chahla J, Nho SJ. Hamstring Injuries: A Current Concepts Review: Evaluation, Nonoperative Treatment, and Surgical Decision Making. Am J Sports Med. 1. mars 2024;52(3):832–44.
19. Hamilton B, Valle X, Rodas G, Til L, Grive RP, Rincon JAG, mfl. Classification and grading of muscle injuries: a narrative review. Br J Sports Med. mars 2015;49(5):306.
20. Palermi S, Vittadini F, Vecchiato M, Corsini A, Demeco A, Massa B, mfl. Managing Lower Limb Muscle Reinjuries in Athletes: From Risk Factors to Return-to-Play Strategies. J Funct Morphol Kinesiol. 6. november 2023;8(4):155.
